MIN HISTORIE FRA UTØYA

Fredag 22. juli
Jeg, Synne og Heidi hadde vært våken hele natt til fredag, vi lå i telte å bare snakket tull. I rundt 06.00 tiden gikk vi nedover til norsk folkehjelp for foten min hadde blitt mye verre. Jeg hadde blitt stykket av mygg, så foten min var ganske hoven og nesten umulig å gå på, og i løpet av natten hadde det skjedd en allergisk reaksjon så det vokste en stor blemme på foten min. En dame fra norsk folkehjelp la over bandasje så jeg kanskje fikk på meg skoen, men det gjorde jeg ikke.

Jeg og Synne hadde egentlig arbeidsdag på fredagen, vi jobbet i beredskap på utøya. Men siden foten min var hovnet opp, slapp jeg å jobbe, så jeg gikk ned til teltet mitt og prøvde å sove litt. Etter en liten stund kommer Synne kliss blaut inn i telte, hun fortalte at det regnet veldig mye og hvor mye hun hadde jobbet. Jeg syntes litt synd på Synne siden jeg egentlig skulle vært der å hjulpet henne.

Jeg og Synne dro opp i Cafe bygget å lagde oss middag, til middag var det kjøttkaker i brunsaus med potetmos og grønnsaker. Etter maten gikk vi ned til teltet igjen, kort tid etter kommer Christoffer Schiøll fra Sør- Trøndelagpå besøk, han legger seg sammen med oss, vi ligger og prater i en stund før vi bestemmer oss for å dra ut til kiosken en tur for å kjøpe oss noe godt.

Når vi kom ut av teltet kom det en gutt bort til oss og sa "Det blir møte i storsalen, det har vært en bombe på regjeringskvartalet" alle ble stille, sto og tenkte litt for oss selv. Det var jo bra at vi var trygge, at ingen av oss var i Oslo.  Jeg, Heidi, Synne og Christoffer gikk sammen opp til storsalen. Det var Tonje og Eskil Pedersen som ledet møte. På det møte sa de at det hadde vært en bombe på regjeringskvartalet, men de viste ikke om den var laget med vilje eller om det var en feil og var med uhell. De sa også at vi er trygge på utøya, dette er den tryggeste plassen vi kan være på nå. De fortalte at det var nesten ingen på jobb siden bomben gikk av rundt 15.30. Vi fikk også vite at Jens Stoltenberg var uskadd. Ingen viste hvor stort omfanget var. Folk gråt, de var redd for at deres venner og kollegaer var skadde, så vi fikk et råd om å ringe til de vi kjente som var i Oslo. Vi fikk også et råd om å ringe foreldrene våre å si at alt var bra med oss og at vi var trygge.

Jeg, Synne og Heidi gikk ut og satte oss ned på en benk utenfor Hovedhuset. Heidi og Synne ringte foreldrene sine, mens jeg ventet på å få låne telefonen til Synne siden jeg ikke hadde penger på korte. Moren til Synne fortalte at det så ut som en krigs sone i Oslo, vinduer mange kvartal unna var knust, og det datt papir ark ned ut av vinduene, det var en bombe, en planlagt bombe. Jeg fikk rask en tanke om at dette var en som holder med frp og er helt uenig med ap og at dette var et angrep mot arbeiderpartiet. Når Synne var ferdig å snakke med moren sin lånte jeg telefonen, jeg ringte mamma flere ganger men fikk ikke svar, tilslutt ringte jeg pappa, han tok telefonen med engang. Jeg spurte om han hadde sett nyhetene og han sa at han satt å så på nå. Han fortalte meg litt hva de sa. Jeg sa at jeg hadde det bra og gledet meg til å komme hjem. Når jeg var ferdig å snakke med han sende jeg melding til mamma og sa at alt gikk bra med meg, vi er trygge osv.

Vi gikk inn til storsalen igjen for å se på nyheter fra Oslo, Mens det holdt på å lastet satt vi tre å snakket om at "tenk om det kommer noen hit for å skade oss", "tenk om det hadde en sammenheng mellom det som skjedde i oslo og at vi er på utøya". Men vi tenkte at det skjer ikke noe her, her er vi trygge. Jeg satt og tenkte for meg selv at det kommer til å skje noe her også. Noen sekunder senere hører vi skudd. Folk får panikk, vi begynner å løpe, alle sammen. 

Jeg, Synne og Heidi løper inn i lille salen som er rett over storsalen, men han skyter rett utenfor, vi må komme oss bort. Vi løp ut til storsalen igjen. En gutt ropte "bort fra vinduene, legg dere på gulvet" vi la oss ned, kravlet bortover gulvet og ut døren. Vi stoppet opp i gangen mellom storsalen og kjøkkenet sammen med masse folk. Vi var redde, folk gråt. Vi Sto der i ca 1 minutt, holdt sammen. Tankene braste igjennom hodet "hva skjer, hva gjør vi nå, dør vi?" vi måtte komme oss vekk, vi løp ut i kjøkkenet. Noen ropte "Løp ut!". folk gjorde som han sa, de løp ut, men jeg ville ikke, Tenk om det var flere? Synne sa vi må ut, men jeg sa "nei, ikke ut, vi kan ikke" og presset oss inn igjen, Heidi sprang ut, men vi var inne.

Men så hørte vi skudd inne eller veldig nært, vi måtte komme oss ut, vi løp ut sammen med mange andre, vi løp til en ute do, der møtte vi en jente. Hun var skutt, hun hadde blod i ansiktet og det rant nedover, da skjønte vi alvoret. Folk ropte det ligger fem stykker død på veien, løp! En gutt sa at dette var ikke sant, dette var tull, men en gutt foran meg hadde masse blod på ryggen og sa "hvem faen sitt blod er dette da, detter er ikke tull"

vi løp inn i skogen, over trær som lå på bakken, ned en bratt bakke. Det regnet, vi hadde ikke sko på og det var veldig bratt. Vi kom ned på en sti "kjærlighet stien" der møtte vi masse andre folk. En gutt kom bort til meg og sa "bli med meg tilbake, det er jo politiet som skyter, det er bare en øvelse", huske ikke hva jeg sa til han, men jeg løp videre. Vi møtte også på Andrine, hu hadde panikk som alle andre, vi prøvde å få henne med oss, men hun ville ikke. Vi måtte løpe videre. Vi kom ned til vannet, det var veldig gjørmete og folk datt, blant annet Synne, men hun fikk seg raskt på fotene igjen. Synne så fergen kjøre i vannet, hun sa til meg "yes, nå blir vi reddet, den båten skal vi på!" jeg ble veldig gla, dette skulle vi overleve.  Vi klatret videre på noen berg, en jente foran meg sa ? pass på, det er glatt på steinene?.

Fergen kom aldri.. jeg mistet motet.
Når vi kom fram til et gjemmested møtte vi kanskje 15- 20 andre ungdommer. De gråt og var redde. Folk prøvde å ringe politiet men vi kom ikke igjennom. Folk snakket i telefonen, men vi ba de om å være stille. "slå av lyden på mobilen, ta av fargerike klær" noen gjorde som vi sa, ikke alle.. 

Vi satt der i en liten stund, holdt sammen, prøvde å roe ned folk. Det kom en jente bort til Synne, hun lurte på om hu kunne ringe til Faren sin, selvfølgelig fikk hun lov til det. Hun snakket om skytingen på utøya, men han skjønte ikke det hun sa. Hu måtte legge på, hun lånte en melding der hun skrev "ring politiet! Elsker dere". Vi fikk øye på et helekopter, enda en gang sa Synne at vi er blitt reddet, men helikopteret kjørte bare rundt øya, det var ikke her for å redde oss.

Skuddene kom nærmere, nå dør vi.  Vi så en ro båt kanskje 200 meter unna oss, var de her for å redde oss "Hvem er det på den båten, er det noen som skal skade oss"Spørsmålene braste gjennom hode. Men svare kom fort, dette var en gjeng med auf`ere han mannen i politiuniform skøyt mot båten, han var ikke langt unna oss. En mann kom løpende i skogen, vi viste hvem det var, en auf`er kledd i grønt for og ikke være synlig. Han forklarte oss hvor han mannen som skøyt var og at han ikke var langt unna. Han løp bort igjen. Etter noen få minutter ropte noen. Han kommer! Vi hoppet i vannet i panikk, jeg hadde på meg en stor hettegenser og en stor joggebukse, jeg ble trukket under vann, jeg kom meg fort opp igjen, da så jeg at Synne sto igjen på berget, aldri i livet om jeg skulle dra fra henne.

 Jeg gikk opp igjen, snakket med hun om å svømme over. Jeg tok av meg de store klærne å det samme gjorde hun. Så svømte vi i lag. Under veis "lærte" hun meg en bedre måte å svømme på så det gikk fortere å svømme. Vi Stoppet opp, tok av oss sokker og singletter. Vi så oss aldri tilbake, tenk om han var der. Vi byttet også mellom å svømme på rygg og mage for og ikke bli så klar. Vi snakket sammen mens vi svømte, hu sa til meg  "vi overlever, vi har englevakt" vi følte oss veldig trygge nå. Vi så folk på den andre siden, de gikk i båtene sine, endelig nå kommer det folk og redder oss. Jeg fikk vinket en båt til oss, han kasten redningsvester til oss, vi fikk 2 stykker. Så kjørte han. Det var en gutt og en jente som svømte litt lengre bak oss, vi fant ut at de kunne få den andre redningsvesten så jeg og Synne kunne dele den andre. Kort tid etter fikk jeg vinket en annen båt mot oss, vi klatret opp bade stigen på båten. Vi ba han om å kjøre oss inn mot land. Fra båten kunne vi se gjerningsmannen stå på gjemme stede vårt. Vi hadde sykt flaks og hadde svømt i rett tid. Når vi kom på bryggen sto det folk der for å hjelpe oss, vi begynte å gråte, vi gråt og gråt. Det bare fosset ned. Noen lånte bort jakker til meg og Synne. Alle ville hjelpe!

Vi ble fulgt opp til Utvika camping, der får vi mat, drikke, ullpledd og noen lånte til og med bort sine egne sokker til ungdommen. Jeg og Synne får låne en telefon fra en dame som jobbet i kiosken. Synne ringer hjem og gråter mens hun fortalte om det som hadde skjedd, det var forferdelig å høre på. Etter en stund var det min tur til å ringe hjem. Jeg gråter og forteller mamma de som hadde skjedd, hva jeg hadde sett og hørt. Jeg huske ikke så mye fra samtalen men husker jeg sa at jeg ikke hadde noe mobil lenger siden vi hadde kastet dem fra oss før vi svømte.

Det kommer en bil med frivillige som kjører meg, Synne og en annen jente til en Esso stasjon litt lengre bort. Der ble vi bedd om å skrive ned navn og fødsels nummer. Jeg husker jeg syntes dette var ekkelt, jeg satt og skrev på et ark at jeg hadde overlevd.  

De kommer en mann og sier at vi skal bli kjørt til Sundvollen hotell, jeg, Synne og noen andre setter oss i en bil og er en av de første som kommer til hotellet. Der måtte vi også skrive ned navn og fødsels nummer. Vi fikk varme dyner fra de som jobbet der. Det kom flere og flere folk med tiden. Etter mage timer fikk vi klær fra Kapphal og gratis mat fra hotellet. Vi spiste mat selv om matlysten ikke var så stor. Vi fikk også låne telefoner fra hotellet så vi kunne ringe hjem. Mamma og Trym var på vei i bil Fra Levanger til oslo. farmor og Onkel kom fra Tønsberg for å hent meg, så jeg kunne sove der i stede for på hotellet. Synne viste ikke helt om hu ville bli med, for hun ville se om det kom flere kjente og for å høre mere informasjon. Men bestemte seg med tiden at hun ville være med allikevel. Vi ventet en liten stund så kom de å hentet oss. På den tiden hadde Heidi også kommet til hotellet, det var sykt godt å se hun igjen, vi trodde ikke hun hadde klart seg!

Så tok vi forvell med Heidi og ble kjørt til Tønsberg, vi gikk for å sove med en gang. Dagen etter hadde mamma og trym kommet, var utrolig godt å se dem igjen! Vi ble en stund før vi kjørte hjem til Levanger.

Jeg er sykt takknemmelig for all hjelpen vi fikk, Tusen takk!


meg og bestevenninnen min synne

- Siv Kristin Brattgjerd

35 kommentarer

Postet av: Hverdagen min, Utøya-historien og fremdrift etter 22/7!
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 15:16 - http://utoyahistorie.blogg.no/


Herregud, så trist :'( <3
Postet av: Siv Kristin Brattgjerd
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 15:51 - http://utoya1.blogg.no/


Hverdagen min, Utøya: <3
Postet av: mathildeogingrid
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 15:58 - http://www.mathildeogingrid.blogg.no


sykt trist :(
Postet av: Trym
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 16:28 -


utrolig trist å lese.. men du verden jeg er glad dere berga, syns dere er noen tøffinger!

PS: Nydelig bilde av dere, det varmer! :)
Postet av: Siv Kristin Brattgjerd
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 16:29 - http://utoya1.blogg.no/


Trym: tusen takk, godt å høre! :)
Postet av: Jaddes <3
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 16:38 - http://www.jaddes.blogg.no


:(
Postet av: mathildeogingrid
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 16:46 - http://www.mathildeogingrid.blogg.no


du er utrolig tøff og døds peeen :D
Postet av: Mats
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 16:46 -


Vanskelig å les innlegget, stort av dæ å skriv om det Siv!

Så glad for at ingenting skjedd dokk, som Trym sa; syns dere er noen tøffinger!
Postet av: Ida Bruvoll
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 17:01 - http://idabruvoll.blogg.no


<3 love u
Postet av: Synne Bentzen
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 17:41 - http://synnegb.blogg.no


så glad i dæ, takk for at vi holdt sammen heile veien <3 glad æ har dæ æ godpia
Postet av: Nora Bentzen
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 17:47 -


<3 gla i dæ, Siv
Postet av: Siv Kristin Brattgjerd
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 17:52 - http://utoya1.blogg.no


Tusen takk for støtten dåkk gir mæ, det varme masse! <3
Postet av: Pia Vinningland
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 18:01 - http://piiae.blogg.no


Så utrolig trist! ...
Postet av: Ronja
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 18:13 -


Åh, dåkk e så sterk ! <3

sykt bra skrivvi .. e så gla dåkk e heim æ

e her for dåkk når som helst jenta <3

dåkk betyr my

ilu <3
Postet av: randi vollan
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 18:41 -


dere er noen tøffe jenter..tenk på at dere har klart å overleve det verste et menneske kan bli utsatt for..stå sammen og stå på videre i livet..dere kommer langt..sykt imponert av dokk..viktig å sette ord på det og jeg for min del syns det er bra vi som ikke opplevde marerittet for et innsyn i kolles det egentlig var..superjenter er der og resten av gjengen som klarte å rømme fra marerittet...
Postet av: juliexoxo
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 18:45 - http://juliexoxo.blogg.no/


Ååå.. det er så tøfft å lese sånt ! Jeg lever meg sann inn i det du skriver så det er vondt å lese
Postet av: Veronicavero
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 18:50 - http://www.veronicavero.blogg.no


Det er helt forferdelig det du har opplevd, har så vondt av deg og alle andre som var på utøya! leser stadig innlegg på blogger der folk har vært på utøya, jeg får vondt inni meg og kjenner att tårene presser i øyekroken min! Det var godt att du og bestevenninen din overlevde! <3
Postet av: ingrid
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 19:02 -


Så ubeskriveli gla dåkk kom hjæm igjæn<3 tøffeste jentan, gla i dåkk<3
Postet av: Bodil (i klassn din)
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 19:28 -


Va utrule røranes mn fint skrivvi. Ha tenkt så my på dåkk etter herre å at dåkk e sinnsykt tøff som itj gir dåkk. E vældi gla i dåkk ferdi om æ itj kjenne dåkk så gått. <3 Sku ønsk æ kunj så my meir mn like vældi gått å lesa historian, leve mæ veldi my inj i dæm å tenke så på d heile som skjedd. Mn om korr my æ leve mæ inj i dæm har itj æ peiling på ka som egentle skjedd. My lykke t videre! Håpe dåkk kjæm dåkk kjæm dåkk ijænnom d sjøl om d sett dypt! <3

-Stor klem å mang varme goe tanka t både dæ å Synne. <333
Postet av: Siv Kristin
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 20:29 - http://utoya1.blogg.no


Bli så rørt av å se det dåkk skriv, bli tom for ord å føle æ ikke klare å takk nok. Men dåkk må vit at æ e utrolig takknemlig for alt! Det betyr masse for mæ!<3
Postet av: mathildeogingrid
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 20:45 - http://mathildeogingrid.blogg.no


Tøft skreve
Postet av: Mamma
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 21:17 -


<3 utroli gla i dåkk veitja ! Syns dåkk har vært tøff før/Under å Ætter :)
Postet av: Siv Kristin Brattgjerd
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 21:18 - http://utoya1.blogg.no


tusen takk mamma, gla i dæ å<3
Postet av: Tommy
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 21:25 -


Utrule rart å trist å lesa om nån som har virry ijænnom nå sånt.. Men samtele ganske rørende at du i d heile tatt klare å sitti å skriv om d. D sei litte kor stærk du egentle e. Æ håpe d går beir fer dæ kvar dag som går. Fer æ e sekker på at du fortjene d bæste :) Kain itj påstå at æ kjenne dæ så godt einda, men bærre herre sei utrule my om dæ :)
Postet av: Maureen
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 22:00 -


Utrulig trist å læs d du skreiv om hendelsen på Utøya :'( -Men dokker e nå tøffe jeinte, d ska dokker ha!!! <3 <3 Sååå utruli gla for at alt e bra med dokker, å mange tanka sendes fra me t dokker <3
Postet av: Cathrine Lütken
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 22:06 -


Godt dere greide dere. Det gjorde ikke min kjære datter eva kathinka lütken... alt er bare vondt dere alle sammen.... vær sterke for hverandre... <3
Postet av: Kristin Kirknes
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 22:07 -


Dåkk altså <3

Du å Synne e dem mest herlige, modigste å sterkeste jentan :) <3 e så glad i dåkk ! <3
Postet av: Siv Kristin Brattgjerd
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 22:10 - http://utoya1.blogg.no


Cathrine L: Gjør vondt å høre, håper dere passer på hverandre og tar godt vare på minnene!<3

sammen er vi sterke!
Postet av: Siv Kristin Brattgjerd
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 22:11 - http://utoya1.blogg.no


Tusen takk Kristin! du e så god vennen<3

gla i dæ!
Postet av: Hege Sofie
Dato: 20.sep.2011 Klokken: 22:56 -


Så ufattelig å forstå ka dåkker ha vært igjænnom:( Utrolig gla for alt gikk bra med dåkker:)
Postet av: espen
Dato: 21.sep.2011 Klokken: 01:13 -


d var rørende og trist å les... tøft gjort av dæ å skriv om d.

vældig glad for at alt gikk bra med dåkk:)

ta gått vare på dæ sjøl og dine nærmeste... gla i dæ:)
Postet av: mathildeogingrid
Dato: 21.sep.2011 Klokken: 18:00 - http://www.mathildeogingrid.blogg.no


kjenner du noen av de som mistet livet på utøya ?
Postet av: Siv Kristin Brattgjerd
Dato: 21.sep.2011 Klokken: 21:50 - http://utoya1.blogg.no/


mathildeogingrid: ja det gjorde jeg
Postet av: ♥millaak - kommenterer tilbake
Dato: 22.sep.2011 Klokken: 09:44 - http://millaak.blogg.no


utrolig trist, håper alt fikser seg og at du finner roen! sterkt og lese
Postet av: Ingvild
Dato: 07.okt.2011 Klokken: 16:36 -


En svært rørende historie <3

Skriv en ny kommentar