september 2011

SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

Hvordan var det å begynne på skolen igjen etter det som hadde skjedd på utøya?
Det er litt blandede følelser der, det var kjempe godt å møte mine venner igjen, bli kjent med den nye klassen og ta tilbake hverdagen. Men jeg sliter veldig med skolen, klarer ikke konsentrere meg og er ikke motivert for noe, så det har vært hardt.

Er du forelsket i noen?
Nei det er jeg ikke.

Hvilken sminke bruker du til vanlig?

Mascara, Foundation, Pudder, Blush og øyenbrynstegner og dipliner


Føler du at du har blitt litt forandret etter utøya?
Nei, Akkurat den samme, kanskje blitt mer stille og rolig.
 
Hvem er din bestevenn?:)
Marte og Synne.
 
Hvilke blogger leser du?
Tcmn, Synnegb og sophieelis.
Men jeg leser og kommenterer mange andre blogger.
 

Favoritt klær?
Jeg går i de klærne jeg føler meg konvertabel i, Ordner meg mere når jeg går på skolen enn når jeg er hjemme.

Hvem er ditt forbilde?
Har hatt et forbilde siden barneskolen å det er bestevenninna mi Marte Eriksen.


Hva hadde du gjort på utøya om du vi ikke hadde vært sammen hele veien?
Jeg vet ikke, jeg satte meg ned og var på vei til å gi opp men du motiverte meg, om du ikke hadde vært sammen med meg, har jeg kanskje ikke har klart det.

Angrer du deg for du dro dit?
ikke i det hele tatt! Det var utrolig fint der! Kjempe gla for at jeg dro.

Kjente du noen som døde på utøya?
Ja, det gjorde jeg.



Har du kjæreste eller holder du på med noen?
Nei har ikke Kjæreste og holder ikke på med noen.

Hva gjør du på fritiden?

er med venner, blogger, ser film og tv

Hva liker du å gjøre i helgene?
Filmkveld, fest og slappe av.

Hvor lenge har du kjent Synne?
5 eller 6 år? Haha

Vil du dra tilbake til utøya?
usikker på om jeg klarer det, men har sykt lyst!

Koste du deg på utøya før hendelsen skjedde?
Stor koste meg, hadde det så godt på utøya!


Hvordan var det å møte venner første gang etter utøya?
Det var utrolig godt, snakke sammen, gråte sammen og smile sammen.

Har du eller har du lyst på tatovering?
Har ikke, men har veldig lyst på, men tar ikke før jeg er hunder prosent sikker på at det er det jeg vil.

Hvem av vennene dine snakker du mest med om utøya?
Synne, hun er det som forstår mest og det blir mye snakk om det.

SO HERE I AM, I'M TRYING

Nå er jeg lei alt dette, lei av å gå rundt i huset å sjekke at alle vinduer er lukket, at alle dører er låst, lei av å måtte be noen gå i mot meg når jeg skal gå hjem fra venner, lei av å ikke klare å sove alene.. Har et ønske om at alt skal bli som før igjen, at jeg føler meg trygg i hjemmet mitt og at jeg ikke er avhengig av at noen skal passe på meg fordi jeg er redd. Jeg er lei av at humøret går opp og ned, En dag kan det føles som om ting går rett vei og alt skal gå bra, men uheldig vis finnes det dager der det føles alt går nedover, ingen ting blir bedre at man ikke mestrer noe. En sånn dag har jeg i dag....

Alt var så mye lettere når man var liten, sprang i gresset med håret som flagret i vinden, verden var bare god. Det fantes ikke noe vondt i verden. Har lyst til å være den jenta igjen uten beskymringer da alt var godt å du var trygg. Så ble man eldre, fikk med deg mere som skjedde i verden, det fantes ikke bare gode mennesker i verden som man trodde, man ble redd for å gå alene i mørket, redd for at noen skal gjøre deg og familien din vondt. I sommer fikk jeg se det med mine enge øyne, noe jeg skulle ønske jeg var foruten.





- Siv Kristin Brattgjerd

 

OVERSKRIFT?

Heia!
ble sen blogging idag! Dagen i dag har vært kjempe bra, våknet opp, ordnet meg så dro jeg å Synne på besøk til søsteren hennes Brita. Vi er her enda, siden vi sitter barnevakt for tantebarnet til synne. Sitter å ser på en spennende film, invasjonen heter den, aldri hørt om den, men den gikk på tven så vi måtte bare se den ferdig. vi har også tatt noen høst bilder i dag, her er et av de:

Hva synes du om bilde?
- Siv Kristin Brattgjerd




I AM SMILING

Heia puser!
Nå har jeg ordnet meg å er klar til å fly ut døren, jeg skal nemmelig stå vakt på en bursdagsfest! haha, synes det er artig at jeg ble valgt til noe sånn. Ha en fortsatt fin kveld videre og kos dere masse! minner om spørsmålsrunden HER kom med spørsmål jeg svarer ælig! 










-Siv Kristin Brattgjerd

ASK ME!

Heia alle søte lesere!
Da har jeg tenkt å ta en liten spørsmålsrunde, har du noe du lurer på så slenger du inn noen spørsmål i kommentarfeltet. Kan være hva som helst fra utøya til meg som person, alt! Setter ikke noen frist for når jeg av slutter den, venter heller til jeg har fått en del spørsmål.

gammelt bilde av meg og mine søte!

PS!
sjekk ut bloggen til bestevenninnen min som holdt sammen med meg hele veien på utøya, hun har også spørsmålsrunde på bloggen sin, så hun hadde blitt gla om du kommenterte der også! HER

- Siv Kristin Brattgjerd

2 MÅNDER SIDEN TRAGEDIEN PÅ UTØYA/ OSLO

Heiaa!
for to månder på denne tiden lå jeg, synne og heidi i telte på utøya og ante ingen ting hva dagen skulle bringe. Alt vi hadde i tankene var diskoteket som skulle være på kvelden, vi gledet oss alle sammen til å hoppe inn i fin klærne, sminke oss og ordne håret vårt. Synne kunne fortelle meg masse om diskoteket siden hun hadde vært på øya en gang før, dette var et høydepunkt. ingen viste at dette var dagen vi skulle kjempe for livet..

2 månder etter sliter jeg fortsatt. uansett hvor lyst jeg har til å dra til skolen,gjøre det bra på prøvene og alle innleveringene får jeg det ikke til. jeg eier ikke motivasjon eller konsentrasjon lenger.. i mitt hode er det fortsatt sommerferie, siden jeg ikke fikk brukt den siste tiden av sommerferien på det jeg ville. Men jeg har fortsatt tenkt å prøve så godt jeg kan og kjempe videre!

Leste et innlegg i avisen idag som irriterte med veldig!  Lornts Mørkved  mener det er på tide å tulle med hendelsen som skjedde på utøya. "Avisen har pratet med flere norske komikere som mener det er på høy tid å lage humor av aspekter ved 22. juli-hendelsene, så lenge det gjøres med fingerspitzengefühl." Jeg skjønne ikke greia med å lage humor av det? jeg å sikkert mange flere føler ikke for å sette seg ned å le av en komiker som skal spille skuespill av dette.


Hva synes du, ska de lage tull av det som skjedd på utøya og oslo?
- siv kristin brattgjerd


 

VIL IKKE HATE!

Jeg ser og leser alt jeg kan kommer over om det som skjedde på utøya 22 juli. Jeg er ikke sikker selv på hvorfor jeg gjør det, men jeg har lyst til å finne ut hvorfor og få en forklaring på det hele. Lang tid etter hendelsen brukte de enda bilder av gjerningsmannen på forsiden av alle avisene. Jeg liker det ikke, for det å havne på forsiden er jo egentlig ganske stort, Så hadde gjerningsmannen sett dette hadde han sikkert blitt stolt, han får så mye oppmerksomhet. På denne bloggen kommer jeg til å bruke "gjerningsmannen" istede for å bruke navnet hans, vet ikke hvorfor men jeg føler ubehag av å skrive navne hans.

Så til overskriften " jeg vil ikke hate" Etter alt det han har gjort kan man fort si at man hater gjerningsmannen, men når jeg leste i avisen at han vil bli hatet, ville jeg ikke si det. Selfølgelig hater jeg det han har gjort, men ved å si at jeg hater han sier jeg akkurat det han vil høre, det er ikke en av mine planer. han skal ikke få min oppmerksomhet på den måten. vi må møte hat med kjærlighet! Ta vare på hverandre, hold sammen å bruk tiden på å minnes de som mistet live på utøya 22 juli!



- Siv Kristin Brattgjerd

MIN HISTORIE FRA UTØYA

Fredag 22. juli
Jeg, Synne og Heidi hadde vært våken hele natt til fredag, vi lå i telte å bare snakket tull. I rundt 06.00 tiden gikk vi nedover til norsk folkehjelp for foten min hadde blitt mye verre. Jeg hadde blitt stykket av mygg, så foten min var ganske hoven og nesten umulig å gå på, og i løpet av natten hadde det skjedd en allergisk reaksjon så det vokste en stor blemme på foten min. En dame fra norsk folkehjelp la over bandasje så jeg kanskje fikk på meg skoen, men det gjorde jeg ikke.

Jeg og Synne hadde egentlig arbeidsdag på fredagen, vi jobbet i beredskap på utøya. Men siden foten min var hovnet opp, slapp jeg å jobbe, så jeg gikk ned til teltet mitt og prøvde å sove litt. Etter en liten stund kommer Synne kliss blaut inn i telte, hun fortalte at det regnet veldig mye og hvor mye hun hadde jobbet. Jeg syntes litt synd på Synne siden jeg egentlig skulle vært der å hjulpet henne.

Jeg og Synne dro opp i Cafe bygget å lagde oss middag, til middag var det kjøttkaker i brunsaus med potetmos og grønnsaker. Etter maten gikk vi ned til teltet igjen, kort tid etter kommer Christoffer Schiøll fra Sør- Trøndelagpå besøk, han legger seg sammen med oss, vi ligger og prater i en stund før vi bestemmer oss for å dra ut til kiosken en tur for å kjøpe oss noe godt.

Når vi kom ut av teltet kom det en gutt bort til oss og sa "Det blir møte i storsalen, det har vært en bombe på regjeringskvartalet" alle ble stille, sto og tenkte litt for oss selv. Det var jo bra at vi var trygge, at ingen av oss var i Oslo.  Jeg, Heidi, Synne og Christoffer gikk sammen opp til storsalen. Det var Tonje og Eskil Pedersen som ledet møte. På det møte sa de at det hadde vært en bombe på regjeringskvartalet, men de viste ikke om den var laget med vilje eller om det var en feil og var med uhell. De sa også at vi er trygge på utøya, dette er den tryggeste plassen vi kan være på nå. De fortalte at det var nesten ingen på jobb siden bomben gikk av rundt 15.30. Vi fikk også vite at Jens Stoltenberg var uskadd. Ingen viste hvor stort omfanget var. Folk gråt, de var redd for at deres venner og kollegaer var skadde, så vi fikk et råd om å ringe til de vi kjente som var i Oslo. Vi fikk også et råd om å ringe foreldrene våre å si at alt var bra med oss og at vi var trygge.

Jeg, Synne og Heidi gikk ut og satte oss ned på en benk utenfor Hovedhuset. Heidi og Synne ringte foreldrene sine, mens jeg ventet på å få låne telefonen til Synne siden jeg ikke hadde penger på korte. Moren til Synne fortalte at det så ut som en krigs sone i Oslo, vinduer mange kvartal unna var knust, og det datt papir ark ned ut av vinduene, det var en bombe, en planlagt bombe. Jeg fikk rask en tanke om at dette var en som holder med frp og er helt uenig med ap og at dette var et angrep mot arbeiderpartiet. Når Synne var ferdig å snakke med moren sin lånte jeg telefonen, jeg ringte mamma flere ganger men fikk ikke svar, tilslutt ringte jeg pappa, han tok telefonen med engang. Jeg spurte om han hadde sett nyhetene og han sa at han satt å så på nå. Han fortalte meg litt hva de sa. Jeg sa at jeg hadde det bra og gledet meg til å komme hjem. Når jeg var ferdig å snakke med han sende jeg melding til mamma og sa at alt gikk bra med meg, vi er trygge osv.

Vi gikk inn til storsalen igjen for å se på nyheter fra Oslo, Mens det holdt på å lastet satt vi tre å snakket om at "tenk om det kommer noen hit for å skade oss", "tenk om det hadde en sammenheng mellom det som skjedde i oslo og at vi er på utøya". Men vi tenkte at det skjer ikke noe her, her er vi trygge. Jeg satt og tenkte for meg selv at det kommer til å skje noe her også. Noen sekunder senere hører vi skudd. Folk får panikk, vi begynner å løpe, alle sammen. 

Jeg, Synne og Heidi løper inn i lille salen som er rett over storsalen, men han skyter rett utenfor, vi må komme oss bort. Vi løp ut til storsalen igjen. En gutt ropte "bort fra vinduene, legg dere på gulvet" vi la oss ned, kravlet bortover gulvet og ut døren. Vi stoppet opp i gangen mellom storsalen og kjøkkenet sammen med masse folk. Vi var redde, folk gråt. Vi Sto der i ca 1 minutt, holdt sammen. Tankene braste igjennom hodet "hva skjer, hva gjør vi nå, dør vi?" vi måtte komme oss vekk, vi løp ut i kjøkkenet. Noen ropte "Løp ut!". folk gjorde som han sa, de løp ut, men jeg ville ikke, Tenk om det var flere? Synne sa vi må ut, men jeg sa "nei, ikke ut, vi kan ikke" og presset oss inn igjen, Heidi sprang ut, men vi var inne.

Men så hørte vi skudd inne eller veldig nært, vi måtte komme oss ut, vi løp ut sammen med mange andre, vi løp til en ute do, der møtte vi en jente. Hun var skutt, hun hadde blod i ansiktet og det rant nedover, da skjønte vi alvoret. Folk ropte det ligger fem stykker død på veien, løp! En gutt sa at dette var ikke sant, dette var tull, men en gutt foran meg hadde masse blod på ryggen og sa "hvem faen sitt blod er dette da, detter er ikke tull"

vi løp inn i skogen, over trær som lå på bakken, ned en bratt bakke. Det regnet, vi hadde ikke sko på og det var veldig bratt. Vi kom ned på en sti "kjærlighet stien" der møtte vi masse andre folk. En gutt kom bort til meg og sa "bli med meg tilbake, det er jo politiet som skyter, det er bare en øvelse", huske ikke hva jeg sa til han, men jeg løp videre. Vi møtte også på Andrine, hu hadde panikk som alle andre, vi prøvde å få henne med oss, men hun ville ikke. Vi måtte løpe videre. Vi kom ned til vannet, det var veldig gjørmete og folk datt, blant annet Synne, men hun fikk seg raskt på fotene igjen. Synne så fergen kjøre i vannet, hun sa til meg "yes, nå blir vi reddet, den båten skal vi på!" jeg ble veldig gla, dette skulle vi overleve.  Vi klatret videre på noen berg, en jente foran meg sa ? pass på, det er glatt på steinene?.

Fergen kom aldri.. jeg mistet motet.
Når vi kom fram til et gjemmested møtte vi kanskje 15- 20 andre ungdommer. De gråt og var redde. Folk prøvde å ringe politiet men vi kom ikke igjennom. Folk snakket i telefonen, men vi ba de om å være stille. "slå av lyden på mobilen, ta av fargerike klær" noen gjorde som vi sa, ikke alle.. 

Vi satt der i en liten stund, holdt sammen, prøvde å roe ned folk. Det kom en jente bort til Synne, hun lurte på om hu kunne ringe til Faren sin, selvfølgelig fikk hun lov til det. Hun snakket om skytingen på utøya, men han skjønte ikke det hun sa. Hu måtte legge på, hun lånte en melding der hun skrev "ring politiet! Elsker dere". Vi fikk øye på et helekopter, enda en gang sa Synne at vi er blitt reddet, men helikopteret kjørte bare rundt øya, det var ikke her for å redde oss.

Skuddene kom nærmere, nå dør vi.  Vi så en ro båt kanskje 200 meter unna oss, var de her for å redde oss "Hvem er det på den båten, er det noen som skal skade oss"Spørsmålene braste gjennom hode. Men svare kom fort, dette var en gjeng med auf`ere han mannen i politiuniform skøyt mot båten, han var ikke langt unna oss. En mann kom løpende i skogen, vi viste hvem det var, en auf`er kledd i grønt for og ikke være synlig. Han forklarte oss hvor han mannen som skøyt var og at han ikke var langt unna. Han løp bort igjen. Etter noen få minutter ropte noen. Han kommer! Vi hoppet i vannet i panikk, jeg hadde på meg en stor hettegenser og en stor joggebukse, jeg ble trukket under vann, jeg kom meg fort opp igjen, da så jeg at Synne sto igjen på berget, aldri i livet om jeg skulle dra fra henne.

 Jeg gikk opp igjen, snakket med hun om å svømme over. Jeg tok av meg de store klærne å det samme gjorde hun. Så svømte vi i lag. Under veis "lærte" hun meg en bedre måte å svømme på så det gikk fortere å svømme. Vi Stoppet opp, tok av oss sokker og singletter. Vi så oss aldri tilbake, tenk om han var der. Vi byttet også mellom å svømme på rygg og mage for og ikke bli så klar. Vi snakket sammen mens vi svømte, hu sa til meg  "vi overlever, vi har englevakt" vi følte oss veldig trygge nå. Vi så folk på den andre siden, de gikk i båtene sine, endelig nå kommer det folk og redder oss. Jeg fikk vinket en båt til oss, han kasten redningsvester til oss, vi fikk 2 stykker. Så kjørte han. Det var en gutt og en jente som svømte litt lengre bak oss, vi fant ut at de kunne få den andre redningsvesten så jeg og Synne kunne dele den andre. Kort tid etter fikk jeg vinket en annen båt mot oss, vi klatret opp bade stigen på båten. Vi ba han om å kjøre oss inn mot land. Fra båten kunne vi se gjerningsmannen stå på gjemme stede vårt. Vi hadde sykt flaks og hadde svømt i rett tid. Når vi kom på bryggen sto det folk der for å hjelpe oss, vi begynte å gråte, vi gråt og gråt. Det bare fosset ned. Noen lånte bort jakker til meg og Synne. Alle ville hjelpe!

Vi ble fulgt opp til Utvika camping, der får vi mat, drikke, ullpledd og noen lånte til og med bort sine egne sokker til ungdommen. Jeg og Synne får låne en telefon fra en dame som jobbet i kiosken. Synne ringer hjem og gråter mens hun fortalte om det som hadde skjedd, det var forferdelig å høre på. Etter en stund var det min tur til å ringe hjem. Jeg gråter og forteller mamma de som hadde skjedd, hva jeg hadde sett og hørt. Jeg huske ikke så mye fra samtalen men husker jeg sa at jeg ikke hadde noe mobil lenger siden vi hadde kastet dem fra oss før vi svømte.

Det kommer en bil med frivillige som kjører meg, Synne og en annen jente til en Esso stasjon litt lengre bort. Der ble vi bedd om å skrive ned navn og fødsels nummer. Jeg husker jeg syntes dette var ekkelt, jeg satt og skrev på et ark at jeg hadde overlevd.  

De kommer en mann og sier at vi skal bli kjørt til Sundvollen hotell, jeg, Synne og noen andre setter oss i en bil og er en av de første som kommer til hotellet. Der måtte vi også skrive ned navn og fødsels nummer. Vi fikk varme dyner fra de som jobbet der. Det kom flere og flere folk med tiden. Etter mage timer fikk vi klær fra Kapphal og gratis mat fra hotellet. Vi spiste mat selv om matlysten ikke var så stor. Vi fikk også låne telefoner fra hotellet så vi kunne ringe hjem. Mamma og Trym var på vei i bil Fra Levanger til oslo. farmor og Onkel kom fra Tønsberg for å hent meg, så jeg kunne sove der i stede for på hotellet. Synne viste ikke helt om hu ville bli med, for hun ville se om det kom flere kjente og for å høre mere informasjon. Men bestemte seg med tiden at hun ville være med allikevel. Vi ventet en liten stund så kom de å hentet oss. På den tiden hadde Heidi også kommet til hotellet, det var sykt godt å se hun igjen, vi trodde ikke hun hadde klart seg!

Så tok vi forvell med Heidi og ble kjørt til Tønsberg, vi gikk for å sove med en gang. Dagen etter hadde mamma og trym kommet, var utrolig godt å se dem igjen! Vi ble en stund før vi kjørte hjem til Levanger.

Jeg er sykt takknemmelig for all hjelpen vi fikk, Tusen takk!


meg og bestevenninnen min synne

- Siv Kristin Brattgjerd

EN BLOGG OM UTØYA


Heia alle sammen!
Mitt Navn er Siv Kristin å var en av de som var på utøya 22/7/11. På denne bloggen har jeg blant annet tenkt å dele min historie med dere og alle tanker og følelser etter hendelsen på utøya. Jeg håper og tror jeg kommer til å bruke mye tid på denne bloggen, siden det surrer masse tanker etter det tragiske som har skjedd. Historien min kommer vell i løpet av morgen dagen. Så da håper jeg dere følger min blogg om gjerne kommer med kommentarer

.

- Siv Kristin Brattgjerd

Image and video hosting by TinyPic +Venneforespørsel

Jeg er en jente på 17 år, Bor på Levanger sammen med min mor og 3 søsken. Grunnen til at jeg startet bloggen min var fordi at jeg var på utøya og jeg ville ha en plass å skrive ned tanker og følelser i tiden etter på. Men utøya er ikke et tema i alle innleggene, bruker den også som en hverdagsblogg.

>