september 2011

SVAR P SPRSMLSRUNDEN

Hvordan var det begynne p skolen igjen etter det som hadde skjedd p utya?
Det er litt blandede flelser der, det var kjempe godt mte mine venner igjen, bli kjent med den nye klassen og ta tilbake hverdagen. Men jeg sliter veldig med skolen, klarer ikke konsentrere meg og er ikke motivert for noe, s det har vrt hardt.

Er du forelsket i noen?
Nei det er jeg ikke.

Hvilken sminke bruker du til vanlig?

Mascara, Foundation, Pudder, Blush og yenbrynstegner og dipliner


Fler du at du har blitt litt forandret etter utya?
Nei, Akkurat den samme, kanskje blitt mer stille og rolig.

Hvem er din bestevenn?:)
Marte og Synne.

Hvilke blogger leser du?
Tcmn, Synnegb og sophieelis.
Men jeg leser og kommenterer mange andre blogger.

Favoritt klr?
Jeg gr i de klrne jeg fler meg konvertabel i, Ordner meg mere nr jeg gr p skolen enn nr jeg er hjemme.

Hvem er ditt forbilde?
Har hatt et forbilde siden barneskolen det er bestevenninna mi Marte Eriksen.


Hva hadde du gjort p utya om du vi ikke hadde vrt sammen hele veien?
Jeg vet ikke, jeg satte meg ned og var p vei til gi opp men du motiverte meg, om du ikke hadde vrt sammen med meg, har jeg kanskje ikke har klart det.

Angrer du deg for du dro dit?
ikke i det hele tatt! Det var utrolig fint der! Kjempe gla for at jeg dro.

Kjente du noen som dde p utya?
Ja, det gjorde jeg.



Har du kjreste eller holder du p med noen?
Nei har ikke Kjreste og holder ikke p med noen.

Hva gjr du p fritiden?

er med venner, blogger, ser film og tv

Hva liker du gjre i helgene?
Filmkveld, fest og slappe av.

Hvor lenge har du kjent Synne?
5 eller 6 r? Haha

Vil du dra tilbake til utya?
usikker p om jeg klarer det, men har sykt lyst!

Koste du deg p utya fr hendelsen skjedde?
Stor koste meg, hadde det s godt p utya!


Hvordan var det mte venner frste gang etter utya?
Det var utrolig godt, snakke sammen, grte sammen og smile sammen.

Har du eller har du lyst p tatovering?
Har ikke, men har veldig lyst p, men tar ikke fr jeg er hunder prosent sikker p at det er det jeg vil.

Hvem av vennene dine snakker du mest med om utya?
Synne, hun er det som forstr mest og det blir mye snakk om det.

SO HERE I AM, I'M TRYING

N er jeg lei alt dette, lei av g rundt i huset sjekke at alle vinduer er lukket, at alle drer er lst, lei av mtte be noen g i mot meg nr jeg skal g hjem fra venner, lei av ikke klare sove alene.. Har et nske om at alt skal bli som fr igjen, at jeg fler meg trygg i hjemmet mitt og at jeg ikke er avhengig av at noen skal passe p meg fordi jeg er redd. Jeg er lei av at humret gr opp og ned, En dag kan det fles som om ting gr rett vei og alt skal g bra, men uheldig vis finnes det dager der det fles alt gr nedover, ingen ting blir bedre at man ikke mestrer noe. En snn dag har jeg i dag....

Alt var s mye lettere nr man var liten, sprang i gresset med hret som flagret i vinden, verden var bare god. Det fantes ikke noe vondt i verden. Har lyst til vre den jenta igjen uten beskymringer da alt var godt du var trygg. S ble man eldre, fikk med deg mere som skjedde i verden, det fantes ikke bare gode mennesker i verden som man trodde, man ble redd for g alene i mrket, redd for at noen skal gjre deg og familien din vondt. I sommer fikk jeg se det med mine enge yne, noe jeg skulle nske jeg var foruten.





- Siv Kristin Brattgjerd

OVERSKRIFT?

Heia!
ble sen blogging idag! Dagen i dag har vrt kjempe bra, vknet opp, ordnet meg s dro jeg Synne p besk til ssteren hennes Brita. Vi er her enda, siden vi sitter barnevakt for tantebarnet til synne. Sitter ser p en spennende film, invasjonen heter den, aldri hrt om den, men den gikk p tven s vi mtte bare se den ferdig. vi har ogs tatt noen hst bilder i dag, her er et av de:

Hva synes du om bilde?
- Siv Kristin Brattgjerd




I AM SMILING

Heia puser!
N har jeg ordnet meg er klar til fly ut dren, jeg skal nemmelig st vakt p en bursdagsfest! haha, synes det er artig at jeg ble valgt til noe snn. Ha en fortsatt fin kveld videre og kos dere masse! minner om sprsmlsrunden HERkom med sprsml jeg svarer lig!










-Siv Kristin Brattgjerd

ASK ME!

Heia alle ste lesere!
Da har jeg tenkt ta en liten sprsmlsrunde, har du noe du lurer p s slenger du inn noen sprsml i kommentarfeltet. Kan vre hva som helst fra utya til meg som person, alt! Setter ikke noen frist for nr jeg av slutter den, venter heller til jeg har ftt en del sprsml.

gammelt bilde av meg og mine ste!

PS!
sjekk ut bloggen til bestevenninnen min som holdt sammen med meg hele veien p utya, hun har ogs sprsmlsrunde p bloggen sin, s hun hadde blitt gla om du kommenterte der ogs! HER

- Siv Kristin Brattgjerd

2 MNDER SIDEN TRAGEDIEN P UTYA/ OSLO

Heiaa!
for to mnder p denne tiden l jeg, synne og heidi i telte p utya og ante ingen ting hva dagen skulle bringe. Alt vi hadde i tankene var diskoteket som skulle vre p kvelden, vi gledet oss alle sammen til hoppe inn i fin klrne, sminke oss og ordne hret vrt. Synne kunne fortelle meg masse om diskoteket siden hun hadde vrt p ya en gang fr, dette var et hydepunkt. ingen viste at dette var dagen vi skulle kjempe for livet..

2 mnder etter sliter jeg fortsatt. uansett hvor lyst jeg har til dra til skolen,gjre det bra p prvene og alle innleveringene fr jeg det ikke til. jeg eier ikke motivasjon eller konsentrasjon lenger.. i mitt hode er det fortsatt sommerferie, siden jeg ikke fikk brukt den siste tiden av sommerferien p det jeg ville. Men jeg har fortsatttenkt prve s godt jeg kan og kjempe videre!

Leste et innlegg i avisen idag som irritertemed veldig!Lornts Mrkved mener det er p tide tulle med hendelsen som skjedde p utya. "Avisen har pratet med flere norske komikere som mener det er p hy tid lage humor av aspekter ved 22. juli-hendelsene, s lenge det gjres med fingerspitzengefhl."Jeg skjnne ikke greia med lage humor av det? jeg sikkert mange flere fler ikke for sette seg ned le av en komiker som skal spille skuespill av dette.


Hva synes du, ska de lage tull av det som skjedd p utya og oslo?
- siv kristin brattgjerd


VIL IKKE HATE!

Jeg ser og leser alt jeg kan kommer over om det som skjedde p utya 22 juli. Jeg er ikke sikker selv p hvorfor jeg gjr det, men jeg har lyst til finne ut hvorfor og f en forklaring p det hele. Lang tid etter hendelsen brukte de enda bilder av gjerningsmannen p forsiden av alle avisene. Jeg liker det ikke, for det havne p forsiden er jo egentlig ganske stort, S hadde gjerningsmannen sett dette hadde han sikkert blitt stolt, han fr s mye oppmerksomhet. Pdenne bloggen kommer jeg til bruke "gjerningsmannen" istede for bruke navnet hans, vet ikke hvorfor men jeg fler ubehag av skrive navne hans.

S til overskriften " jeg vil ikke hate" Etter alt det han har gjort kan man fort si at man hater gjerningsmannen, men nr jeg leste i avisen at han vil bli hatet, ville jeg ikke si det. Selflgelig hater jeg det han har gjort, men ved si at jeg hater han sier jeg akkurat det han vil hre, det er ikke en av mine planer. han skal ikke f min oppmerksomhet p den mten. vi m mte hat med kjrlighet! Ta vare p hverandre, hold sammen bruk tiden p minnes de som mistet live p utya 22 juli!



- Siv Kristin Brattgjerd

MIN HISTORIE FRA UTYA

Fredag 22. juli
Jeg, Synne og Heidi hadde vrt vken hele natt til fredag, vi l i telte bare snakket tull. I rundt 06.00 tiden gikk vi nedover til norsk folkehjelp for foten min hadde blitt mye verre. Jeg hadde blitt stykket av mygg, s foten min var ganske hoven og nesten umulig g p, og i lpet av natten hadde det skjedd en allergisk reaksjon s det vokste en stor blemme p foten min. En dame fra norsk folkehjelp la over bandasje s jeg kanskje fikk p meg skoen, men det gjorde jeg ikke.

Jeg og Synne hadde egentlig arbeidsdag p fredagen, vi jobbet i beredskap p utya. Men siden foten min var hovnet opp, slapp jeg jobbe, s jeg gikk ned til teltet mitt og prvde sove litt. Etter en liten stund kommer Synne kliss blaut inn i telte, hun fortalte at det regnet veldig mye og hvor mye hun hadde jobbet. Jeg syntes litt synd p Synne siden jeg egentlig skulle vrt der hjulpet henne.

Jeg og Synne dro opp i Cafe bygget lagde oss middag, til middag var det kjttkaker i brunsaus med potetmos og grnnsaker. Etter maten gikk vi ned til teltet igjen, kort tid etter kommer Christoffer Schill fra Sr- Trndelagp besk, han legger seg sammen med oss, vi ligger og prater i en stund fr vi bestemmer oss for dra ut til kiosken en tur for kjpe oss noe godt.

Nr vi kom ut av teltet kom det en gutt bort til oss og sa "Det blir mte i storsalen, det har vrt en bombe p regjeringskvartalet" alle ble stille, sto og tenkte litt for oss selv. Det var jo bra at vi var trygge, at ingen av oss var i Oslo. Jeg, Heidi, Synne og Christoffer gikk sammen opp til storsalen. Det var Tonje og Eskil Pedersen som ledet mte. P det mte sa de at det hadde vrt en bombe p regjeringskvartalet, men de viste ikke om den var laget med vilje eller om det var en feil og var med uhell. De sa ogs at vi er trygge p utya, dette er den tryggeste plassen vi kan vre p n. De fortalte at det var nesten ingen p jobb siden bomben gikk av rundt 15.30. Vi fikk ogs vite at Jens Stoltenberg var uskadd. Ingen viste hvor stort omfanget var. Folk grt, de var redd for at deres venner og kollegaer var skadde, s vi fikk et rd om ringe til de vi kjente som var i Oslo. Vi fikk ogs et rd om ringe foreldrene vre si at alt var bra med oss og at vi var trygge.

Jeg, Synne og Heidi gikk ut og satte oss ned p en benk utenfor Hovedhuset. Heidi og Synne ringte foreldrene sine, mens jeg ventet p f lne telefonen til Synne siden jeg ikke hadde penger p korte. Moren til Synne fortalte at det s ut som en krigs sone i Oslo, vinduer mange kvartal unna var knust, og det datt papir ark ned ut av vinduene, det var en bombe, en planlagt bombe. Jeg fikk rask en tanke om at dette var en som holder med frp og er helt uenig med ap og at dette var et angrep mot arbeiderpartiet. Nr Synne var ferdig snakke med moren sin lnte jeg telefonen, jeg ringte mamma flere ganger men fikk ikke svar, tilslutt ringte jeg pappa, han tok telefonen med engang. Jeg spurte om han hadde sett nyhetene og han sa at han satt s p n. Han fortalte meg litt hva de sa. Jeg sa at jeg hadde det bra og gledet meg til komme hjem. Nr jeg var ferdig snakke med han sende jeg melding til mamma og sa at alt gikk bra med meg, vi er trygge osv.

Vi gikk inn til storsalen igjen for se p nyheter fra Oslo, Mens det holdt p lastet satt vi tre snakket om at "tenk om det kommer noen hit for skade oss", "tenk om det hadde en sammenheng mellom det som skjedde i oslo og at vi er p utya". Men vi tenkte at det skjer ikke noe her, her er vi trygge. Jeg satt og tenkte for meg selv at det kommer til skje noe her ogs. Noen sekunder senere hrer vi skudd. Folk fr panikk, vi begynner lpe, alle sammen.

Jeg, Synne og Heidi lper inn i lille salen som er rett over storsalen, men han skyter rett utenfor, vi m komme oss bort. Vi lp ut til storsalen igjen. En gutt ropte "bort fra vinduene, legg dere p gulvet" vi la oss ned, kravlet bortover gulvet og ut dren. Vi stoppet opp i gangen mellom storsalen og kjkkenet sammen med masse folk. Vi var redde, folk grt. Vi Sto der i ca 1 minutt, holdt sammen. Tankene braste igjennom hodet "hva skjer, hva gjr vi n, dr vi?" vi mtte komme oss vekk, vi lp ut i kjkkenet. Noen ropte "Lp ut!". folk gjorde som han sa, de lp ut, men jeg ville ikke, Tenk om det var flere? Synne sa vi m ut, men jeg sa "nei, ikke ut, vi kan ikke" og presset oss inn igjen, Heidi sprang ut, men vi var inne.

Men s hrte vi skudd inne eller veldig nrt, vi mtte komme oss ut, vi lp ut sammen med mange andre, vi lp til en ute do, der mtte vi en jente. Hun var skutt, hun hadde blod i ansiktet og det rant nedover, da skjnte vi alvoret. Folk ropte det ligger fem stykker dd p veien, lp! En gutt sa at dette var ikke sant, dette var tull, men en gutt foran meg hadde masse blod p ryggen og sa "hvem faen sitt blod er dette da, detter er ikke tull"

vi lp inn i skogen, over trr som l p bakken, ned en bratt bakke. Det regnet, vi hadde ikke sko p og det var veldig bratt. Vi kom ned p en sti "kjrlighet stien" der mtte vi masse andre folk. En gutt kom bort til meg og sa "bli med meg tilbake, det er jo politiet som skyter, det er bare en velse", huske ikke hva jeg sa til han, men jeg lp videre. Vi mtte ogs p Andrine, hu hadde panikk som alle andre, vi prvde f henne med oss, men hun ville ikke. Vi mtte lpe videre. Vi kom ned til vannet, det var veldig gjrmete og folk datt, blant annet Synne, men hun fikk seg raskt p fotene igjen. Synne s fergen kjre i vannet, hun sa til meg "yes, n blir vi reddet, den bten skal vi p!" jeg ble veldig gla, dette skulle vi overleve. Vi klatret videre p noen berg, en jente foran meg sa ? pass p, det er glatt p steinene?.

Fergen kom aldri.. jeg mistet motet.
Nr vi kom fram til et gjemmested mtte vi kanskje 15- 20 andre ungdommer. De grt og var redde. Folk prvde ringe politiet men vi kom ikke igjennom. Folk snakket i telefonen, men vi ba de om vre stille. "sl av lyden p mobilen, ta av fargerike klr" noen gjorde som vi sa, ikke alle..

Vi satt der i en liten stund, holdt sammen, prvde roe ned folk. Det kom en jente bort til Synne, hun lurte p om hu kunne ringe til Faren sin, selvflgelig fikk hun lov til det. Hun snakket om skytingen p utya, men han skjnte ikke det hun sa. Hu mtte legge p, hun lnte en melding der hun skrev "ring politiet! Elsker dere". Vi fikk ye p et helekopter, enda en gang sa Synne at vi er blitt reddet, men helikopteret kjrte bare rundt ya, det var ikke her for redde oss.

Skuddene kom nrmere, n dr vi. Vi s en ro bt kanskje 200 meter unna oss, var de her for redde oss "Hvem er det p den bten, er det noen som skal skade oss"Sprsmlene braste gjennom hode. Men svare kom fort, dette var en gjeng med auf`ere han mannen i politiuniform skyt mot bten, han var ikke langt unna oss. En mann kom lpende i skogen, vi viste hvem det var, en auf`er kledd i grnt for og ikke vre synlig. Han forklarte oss hvor han mannen som skyt var og at han ikke var langt unna. Han lp bort igjen. Etter noen f minutter ropte noen. Han kommer! Vi hoppet i vannet i panikk, jeg hadde p meg en stor hettegenser og en stor joggebukse, jeg ble trukket under vann, jeg kom meg fort opp igjen, da s jeg at Synne sto igjen p berget, aldri i livet om jeg skulle dra fra henne.

Jeg gikk opp igjen, snakket med hun om svmme over. Jeg tok av meg de store klrne det samme gjorde hun. S svmte vi i lag. Under veis "lrte" hun meg en bedre mte svmme p s det gikk fortere svmme. Vi Stoppet opp, tok av oss sokker og singletter. Vi s oss aldri tilbake, tenk om han var der. Vi byttet ogs mellom svmme p rygg og mage for og ikke bli s klar. Vi snakket sammen mens vi svmte, hu sa til meg "vi overlever, vi har englevakt" vi flte oss veldig trygge n. Vi s folk p den andre siden, de gikk i btene sine, endelig n kommer det folk og redder oss. Jeg fikk vinket en bt til oss, han kasten redningsvester til oss, vi fikk 2 stykker. S kjrte han. Det var en gutt og en jente som svmte litt lengre bak oss, vi fant ut at de kunne f den andre redningsvesten s jeg og Synne kunne dele den andre. Kort tid etter fikk jeg vinket en annen bt mot oss, vi klatret opp bade stigen p bten. Vi ba han om kjre oss inn mot land. Fra bten kunne vi se gjerningsmannen st p gjemme stede vrt. Vi hadde sykt flaks og hadde svmt i rett tid. Nr vi kom p bryggen sto det folk der for hjelpe oss, vi begynte grte, vi grt og grt. Det bare fosset ned. Noen lnte bort jakker til meg og Synne. Alle ville hjelpe!

Vi ble fulgt opp til Utvika camping, der fr vi mat, drikke, ullpledd og noen lnte til og med bort sine egne sokker til ungdommen. Jeg og Synne fr lne en telefon fra en dame som jobbet i kiosken. Synne ringer hjem og grter mens hun fortalte om det som hadde skjedd, det var forferdelig hre p. Etter en stund var det min tur til ringe hjem. Jeg grter og forteller mamma de som hadde skjedd, hva jeg hadde sett og hrt. Jeg huske ikke s mye fra samtalen men husker jeg sa at jeg ikke hadde noe mobil lenger siden vi hadde kastet dem fra oss fr vi svmte.

Det kommer en bil med frivillige som kjrer meg, Synne og en annen jente til en Esso stasjon litt lengre bort. Der ble vi bedd om skrive ned navn og fdsels nummer. Jeg husker jeg syntes dette var ekkelt, jeg satt og skrev p et ark at jeg hadde overlevd.

De kommer en mann og sier at vi skal bli kjrt til Sundvollen hotell, jeg, Synne og noen andre setter oss i en bil og er en av de frste som kommer til hotellet. Der mtte vi ogs skrive ned navn og fdsels nummer. Vi fikk varme dyner fra de som jobbet der. Det kom flere og flere folk med tiden. Etter mage timer fikk vi klr fra Kapphal og gratis mat fra hotellet. Vi spiste mat selv om matlysten ikke var s stor. Vi fikk ogs lne telefoner fra hotellet s vi kunne ringe hjem. Mamma og Trym var p vei i bil Fra Levanger til oslo. farmor og Onkel kom fra Tnsberg for hent meg, s jeg kunne sove der i stede for p hotellet. Synne viste ikke helt om hu ville bli med, for hun ville se om det kom flere kjente og for hre mere informasjon. Men bestemte seg med tiden at hunville vremed allikevel. Vi ventet en liten stund s kom de hentet oss. P den tiden hadde Heidi ogs kommet til hotellet, det var sykt godt se hun igjen, vi trodde ikke hun hadde klart seg!

S tok vi forvell med Heidi og ble kjrt til Tnsberg, vi gikk for sove med en gang. Dagen etter hadde mamma og trym kommet, var utrolig godt sedem igjen! Vi ble en stund fr vi kjrte hjem til Levanger.

Jeg er sykt takknemmelig for all hjelpen vi fikk, Tusen takk!


meg og bestevenninnen min synne

- Siv Kristin Brattgjerd

EN BLOGG OM UTYA


Heia alle sammen!
Mitt Navn er Siv Kristin var en av de som var p utya 22/7/11. P denne bloggen har jeg blant annet tenkt dele min historie med dere og alle tanker og flelser etter hendelsen p utya. Jeg hper og tror jeg kommer til bruke mye tid p denne bloggen, siden det surrer masse tanker etter det tragiske som har skjedd. Historien min kommer vell i lpet av morgen dagen. S da hper jeg dere flger min blogg om gjerne kommer med kommentarer

.

- Siv Kristin Brattgjerd

Image and video hosting by TinyPic +Venneforesprsel

Jeg er en jente p 17 r, Bor p Levanger sammen med min mor og 3 ssken. Grunnen til at jeg startet bloggen min var fordi at jeg var p utya og jeg ville ha en plass skrive ned tanker og flelser i tiden etter p. Men utya er ikke et tema i alle innleggene, bruker den ogs som en hverdagsblogg.

>